Ja, idag er det 1 uke til lille Dean reiser for å “prøve lykken” i USA. Vår første eksport utenfor Norden, så det er jo både rart, litt guffent men veldig spennende.

Snurre (tidligere: Doug) er her denne helgen og smågutta har det virkelig moro sammen.

Og nei, jeg synes ikke det er slitsomt eller masete med to 12-ukinger her – de har så mye glede av hverandre at jeg merker ikke noe særlig av dem i det hele tatt. De leker, leker og leker. Avbrutt med soving (de kan absolutt slappe av sammen), også litt kos med meg, såklart..

De andre hundene, kanskje særlig Moses, synes jo at det er litt kjedelig å ha mistet lekekameraten sin (Dean), da…

Men SNART er valpetiden over her hjemme, og det er litt vemodig – men DEILIG å slippe å leve sammen med en vaskebøtte og mopp som står klar til alle døgnets tider! Og TENK for en luksus å få sove så lenge man klarer på morgenen, komme hjem til et ikke nedtisste kjøkkengulv… OG, slett ikke minst – at Moby får flytte hjem igjen! (Han liker ikke de små valpene, eller leking innendørs – så han har søkt og fått innvilget asyl hos foreldrene mine nå siden disse valpene ble født….).

Det var det for denne gang. Skal prøve å oppdatere bloggen oftere…

Susanne